Hei.
Sitter å arbeider med bloggen, og lurer på om det er en profesjonell nok kilde å bruke Eva Bratvold og Frode Kyrkjebø, i oppgaven min. Syntes de hadde opprettet en oversiktlig og grei brukerveiledning til blogg i skolen.
http://evabra.files.wordpress.com/2009/11/blogg.pdf
fredag 19. mars 2010
fredag 12. mars 2010
Å være digitalÅ kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter som det forutsettes at elevene skal mestre for å ha utbytte av opplæringen i skolen. Kunnskapsdepartementet definerer begrepet digital kompetanse som ”den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte”(Kunnskapsdepartementet 2009). Det skal integreres digitale verktøy i alle fag og på alle nivå i skolen. I følge Kunnskapsløftet (LK06) skal digital kompetanse likestilles med kompetanse innen; lesing, skriving, regning og å kunne uttrykke seg muntlig. For å gjennomføre dette i praksis, kreves det mer enn et entydig instrumentelt teknologisyn som begrepet ”å kunne bruke digitale verktøy” fort kan tolkes som(Otnes 2009:11). Digital kompetanse innebærer mer enn kun å kunne ta i bruk digitale verktøy. ”Å være digital (..) går ut på å ha et naturlig og reflektert holdning til den digitale verden med dens redskaper og arenaer”(Ibid:11). Ved å være digital i alle fag kreves det at hvert enkelt fag blir presentert på ens egne premisser hvor bruk av digital teknologi blir aktuell der det er naturlig. Man kan se på det å være digital som en måte å handle på. Er man digital mestrer man å bruke de digitale verktøy som skolen eier, samtidig som man bruker teknologien på en særegen måte.
For å gjennomføre digital opplæring i skolen, er det viktig at opplæringen er preget av digital teknologi som elevene opplever autentisk. Et forslag til digital opplæring kan derfor være å utvikle et bloggnettverk mellom nordiske klasser. Ved å opptette et bloggnettverk kan en tilnærme seg konkrete kunnskapsmål, i tillegg som en integrerer den digitale dimensjonen som er vektlagt i LK06. Å ha venneklasser i Norden, hvor elevene har en brevvenn hver fra venneklassen, kan videreutvikles til å bli et nyskapende bloggprosjekt som kan bidra til økt nabospråkforståelse.
Blogg
Blogg kan karakteriseres som en sammensatt tekst med en eller flere skribenter. Bakgrunnen for ordet blogg, er at det er en forkortelse av ordet weblogg, derav ordet blogg. Det er en nettside som stadig blir oppdatert, der den siste skrevne teksten alltid ligger øverst på siden. Inne på bloggen kan en kommentere teksten og gi tilbakemeldinger til forfatteren. Ved å ta i bruk blogg i skolen, åpner en opp for en ny ”sjanger” som er aktuell i samtida (Grüters 2010: 98). Blogg har mye til felles med andre digitale verktøy, men har også noen særegne kvaliteter. Den er en interaktiv side hvor du kan sette sammen tekst, lyd, video og bilde, med enkle ord: multimodale tekster. Hver blogg har sin egen adresse, og hvert innlegg har sin egen permalink, det vil si at hvert innlegg har sin egen adresse(Gruters og Langseth 2009: 114).
onsdag 3. mars 2010
Spørreundersøkelse
Undersøkelsen er anonym og er kun inndelt i kjønn.
Undersøkelsen ble delt ut til 31 elever på 9. Trinn på en ungdomsskole i Trondheim Kommune. 19 jenter og 12 gutter deltok. Undersøkelsen er kvalitativ, og består av spørsmål som ber om begrunnelser.
Gjennomføringen av undersøkelsen gikk ut på at elevene ble delt inn i grupper på 6- 8 elever, hvor jeg leste opp spørsmålene, forklarte hva jeg mente med spørsmålsformuleringene og elevene kunne spørre meg om de var usikker på hva jeg mente. Slik gikk vi gjennom hver oppgave. Elevene brukte ca 15- 20 minutter på undersøkelsen.
Før vi startet undersøkelsen poengterte jeg viktigheten med at de er ærlige, og ikke kun gir meg de svarene de tror jeg ønsker.
Undersøkelsen ble delt ut til 31 elever på 9. Trinn på en ungdomsskole i Trondheim Kommune. 19 jenter og 12 gutter deltok. Undersøkelsen er kvalitativ, og består av spørsmål som ber om begrunnelser.
Gjennomføringen av undersøkelsen gikk ut på at elevene ble delt inn i grupper på 6- 8 elever, hvor jeg leste opp spørsmålene, forklarte hva jeg mente med spørsmålsformuleringene og elevene kunne spørre meg om de var usikker på hva jeg mente. Slik gikk vi gjennom hver oppgave. Elevene brukte ca 15- 20 minutter på undersøkelsen.
Før vi startet undersøkelsen poengterte jeg viktigheten med at de er ærlige, og ikke kun gir meg de svarene de tror jeg ønsker.
Dette utdraget er forenklet, for å ha en noenlunde leservennlighet.
1) Har du blogg?
Svar:
Ingen av de tolv guttene i klassen har blogg. Det er sju jenter som har blogg og tretten jenter har ikke blogg.
Totalt: 25 har ikke blogg, sju har blogg.
2) Hvis du har blogg, hva skriver du om i bloggen din?
Svar: De som svarer at de har blogg bruker den ikke aktivt. Det er to jenter som sier de ikke har kommet i gang med den enda. Fire av jentene har opprettet blogg sammen med hverandre - to og to.
3) Er du positiv til å starte en klasseblogg? Hvorfor, hvorfor ikke?
Svar:
Det er fire gutter som er positiv til å starte en klasseblogg. De begrunner det blant annet med at det er enklere å ha oversikt over gjøremål, enklere å holde orden, samle alt på en side.
Fem gutter er delvis positive. De begrunner det med at det høres litt gøy ut, men er skeptiske til gjennomføringen. Noen mener en likeså kan bruke fronter eller facebook til dette. Noen mener det kan være lærerikt, men at de frykter bloggen bli misbrukt og at elever legger ut ting som ikke bør legges ut på en klasseblogg. Personer utenfra kan komme med kommentarer, noe som kan slå begge veier. Noen tror ikke de ville brukt den så mye, men det kan være lurt slik an en kan få tips av hverandre.
Fire gutter er ikke positive til klasseblogg. Blant annet fordi de ikke ser behovet i å opprette blogg i og med at de allerede bruker fronter på en lignende måte. Det argumenteres også mot klasseblogg ved at utenforstående kan gå inn på siden og se hva som blir skrevet. Det er også argumenter for at de ikke ønsker at andre klassekamerater skal se hva de skriver.
11 jenter er positive til klasseblogg. De mener blant annet at det er en fin løsning på å få med seg beskjeder på. Det er flere som skriver at det ville vært artig, sosialt og et praktisk verktøy. Det sies også at det kan være med på å styrke samholdet i klassen. Det er blant annet lettere å få tips til hvordan de skal bli bedre, sies det.
Der er også mange skeptikere blant jentene. De er blant annet redd for at bloggen skal bli brukt feil og at det skal bli uenighet om innholdssiden av bloggen. Det er jenter som ikke ønsker at andre skal se hva de skriver, men som samtidig ser positive sider ved blogg.
De jentene som er negative til klasseblogg, tre stykker, argumenterer med at det ville vært kjedelig og at de ikke ville orket å skrive på bloggen. De ser på det som sløsing av tiden deres og ønsker ikke å offentliggjøre selvskrevne tekster. Det er også argumenter mot fordi de ser på fronter som en likeverdig løsning.
4) Er du positiv til å opprette et bloggnettverk mellom klassen din, en svensk klasse og en dansk klasse? Hvorfor, hvorfor ikke?
Svar:
De fleste elevene er positiv til å opprette et bloggnettverk med våre nordiske naboer. De ser på det som gøy, spennende, god læring og artig å bli kjent med jevnaldrede fra Sverige og Danmark. De har mange argumenter for å opprette bloggnettverk, blant annet: Se hvordan andre har det i skolehverdagen. Lærer dansk og svensk, fordi det står i LK06. Forstå mer av nabolandene våre. Lære andre språk. Gøy samtidig som man lærer noe. Bli kjent med andre. Innblikk i deres skolehverdag. Utvide språkkunnskapen vår. Vil gjerne på klassetur dit. Interessant. Spennende. Artig å lære svensk og dansk. Gøy å sammenligne språkene.
To personer er negativ til å opprette bloggnettverk, en gutt og en jente. Det argumenteres med at det blir for vanskelig å forstå, ingen som gidder å gjøre det og at det ville blitt for mye fokus på dette i undervisninga.
Det er også en del som er skeptisk fordi de frykter det kan bli brukt på feil måte. Det er en som ser for seg at et slikt samarbeid ikke vil forholde seg populært over lengre tid.
5) Brevveksler du med noen? Hvorfor, hvorfor ikke?
Svar:
Det er to gutter som brevveksler. Den ene skriver at han brevveksler for å holde kontakten på en god måte, og den andre brevveksler fordi han ønsker å holde kontakten med noen.
Resten av guttene (10 stykker) skriver ikke brev. Dette begrunnes i at de hovedsakelig bruker elektroniske hjelpemidler til å holde kontakt med andre på. Det som går igjen her er msn, facebook, e- post og nettby. Det skrives også at brev tar lang tid, koster penger å poste, det er kjedelig, det er enklere å bruke pcn, det er tungvindt, eller rett og slett ikke har interesse for dette. Det er i tillegg en som aldri har hørt om å brevveksle, som heller konsentrerer seg om skole og håndball.
Det er åtte jenter som sier de brevveksler. En sier hun gjør det fordi de er flinkere å uttrykke seg på brev enn på e -mail. En annen brevveksler fordi de er langt fra hverandre. Det er to som sier de skriver brev når de er på ferie. Det er en jente som brevvekslet med en svensk jente, men at det har dabbet litt av nå. En annen skriver med folk som har flyttet fra gaten hun bor i, her har det også dabbet litt av. Det er ei som skriver brev noen få ganger til venner i USA. En sier hun skriver litt med søskenbarnet sitt. En sier at hun kun skriver brev til besteforeldrene sine, ellers bruker hun e- mail og er på chatteplasser. En sier hun skrev brev til bestefaren sin før, men når han døde gikk hun helt over til å kommunisere over internett.
De som ikke brevveksler argumenterer med at det koster for mye med frimerker, har ikke tid, orker ikke, brev er umoderne, bruker heller facebook, sms, msn og e- mail. De fleste skriver at de skrev brev før, men som har gått over til elektroniske kommunikasjonsverktøy. Dette argumenteres for at det tar lengre tid å skrive brev enn e- mail.
6) Kommenterer du blogger? Hvis du svarer ja: hvor ofte gjør du det?
Svar:
10 gutter har aldri kommentert blogger. Fire gutter kommenterer blogger. Her er det veldig variabelt hvor ofte de kommenter: Fra en gang i uka, en sjelden gang, kanskje en gang i måneden og den siste sier han kommenterer noen ganger. Hvor mye noen ganger innebærer er usikkert, fordi han ikke utdyper svaret.
Resten av guttene (10 stykker) skriver ikke brev. Dette begrunnes i at de hovedsakelig bruker elektroniske hjelpemidler til å holde kontakt med andre på. Det som går igjen her er msn, facebook, e- post og nettby. Det skrives også at brev tar lang tid, koster penger å poste, det er kjedelig, det er enklere å bruke pcn, det er tungvindt, eller rett og slett ikke har interesse for dette. Det er i tillegg en som aldri har hørt om å brevveksle, som heller konsentrerer seg om skole og håndball.
Det er åtte jenter som sier de brevveksler. En sier hun gjør det fordi de er flinkere å uttrykke seg på brev enn på e -mail. En annen brevveksler fordi de er langt fra hverandre. Det er to som sier de skriver brev når de er på ferie. Det er en jente som brevvekslet med en svensk jente, men at det har dabbet litt av nå. En annen skriver med folk som har flyttet fra gaten hun bor i, her har det også dabbet litt av. Det er ei som skriver brev noen få ganger til venner i USA. En sier hun skriver litt med søskenbarnet sitt. En sier at hun kun skriver brev til besteforeldrene sine, ellers bruker hun e- mail og er på chatteplasser. En sier hun skrev brev til bestefaren sin før, men når han døde gikk hun helt over til å kommunisere over internett.
De som ikke brevveksler argumenterer med at det koster for mye med frimerker, har ikke tid, orker ikke, brev er umoderne, bruker heller facebook, sms, msn og e- mail. De fleste skriver at de skrev brev før, men som har gått over til elektroniske kommunikasjonsverktøy. Dette argumenteres for at det tar lengre tid å skrive brev enn e- mail.
6) Kommenterer du blogger? Hvis du svarer ja: hvor ofte gjør du det?
Svar:
10 gutter har aldri kommentert blogger. Fire gutter kommenterer blogger. Her er det veldig variabelt hvor ofte de kommenter: Fra en gang i uka, en sjelden gang, kanskje en gang i måneden og den siste sier han kommenterer noen ganger. Hvor mye noen ganger innebærer er usikkert, fordi han ikke utdyper svaret.
Åtte av jentene sier de aldri kommenterer blogger. En jente sier at hun egentlig ikke leser blogger. Men det kan være hun dumper innom en blogg en gang iblant.
Det er ni jenter som sier de kommenterer blogger, her er det også i varierende grad. Det er ingen som skriver at de kommenterer daglig. En sier at hun kommenterer av og til, men kun hvis hun har en mening ingen andre har skrevet om eller at hun har sterke meninger om saken. To andre jenter sier de kun kommenterer venners blogger- av og til. En annen sier hun kommenterer en spesifikk blogg(voe.blogg.no) en gang i blant dersom det er konkurranser eller gode blogginnlegg. To jenter sier de kommenterer blogger en gang i uka, en annen ca. to ganger i måneden. En jente sier hun kun har gjort det noen få ganger. Den siste jenta sier hun kommenterer svært sjeldent, men hun gjør det fordi hun synes det er viktig å være ærlig.
7) Har du vært i Sverige eller Danmark? Hvis ja, hvordan var det?
Svar:
Her svarer nærmest samtlige at de har vært både i Sverige og Danmark. Det er hovedsakelig positive beskrivelser av hvordan de opplever våre to naboland. En person har vært i Danmark, men ikke Sverige. Fire personer har vært i Sverige men ikke Danmark. Ellers har resten vært i begge landene.
8) Har du vært i andre land enn Skandinaviske land? Hvis ja – hvordan var det?
(Skandinavia = Norge, Sverige og Danmark)
Svar:
Her viser det seg at dette er en svært bereist klasse. Nærmest samtlige har besøkt flere land, og har positive opplevelser til dette. Det er kun en person som ikke har reist i andre land enn Skandinaviske land. Besvarelsene bærer preg på at de liker bedre å reise på tur til andre land som ligger lengre unna enn Skandinaviske lang. Begrunnelser er blant annet at det er varmere klima, spennende, eksotisk og billigere. Men det viser seg også at det er noen som liker seg best i Skandinavia, eller at det ikke nødvendigvis må være bedre å reise til varmere strøk.
9) Har du kontakt med jevnaldrede fra Sverige eller Danmark?
Svar:
Svar:
Ti av guttene har ikke kontakt med jevnaldrede fra Sverige eller Danmark, men to personer har det, en av dem har familie i Sverige.
14 jenter sier at de ikke har kontakt med jevnaldrede fra nabolandene.
Det er seks jenter som har kontakt eller har hatt kontakt med jevnaldrede fra nabolandene våre. Blant annet er det en som sier hun har hatt kontakt med en person på Ornegle, en annen sier hun har kontakt med en jente fra Sverige. En jente har kontakt med noen/en (ikke utdypet), men ikke så mye nå lengre. Det er to jenter som hadde kontakt med jevnaldrede naboer før, men ikke nå lengre. Den siste jenta har familie i nabolandene, i tillegg til at hun blir kjent med folk der når hun er på ferie.
14 jenter sier at de ikke har kontakt med jevnaldrede fra nabolandene.
Det er seks jenter som har kontakt eller har hatt kontakt med jevnaldrede fra nabolandene våre. Blant annet er det en som sier hun har hatt kontakt med en person på Ornegle, en annen sier hun har kontakt med en jente fra Sverige. En jente har kontakt med noen/en (ikke utdypet), men ikke så mye nå lengre. Det er to jenter som hadde kontakt med jevnaldrede naboer før, men ikke nå lengre. Den siste jenta har familie i nabolandene, i tillegg til at hun blir kjent med folk der når hun er på ferie.
10) Hvis du har det: Hvilket språk kommuniserer dere på da?
Svar:
Guttebesvarelsene:
En person sier de kommuniserer på engelsk, en sier han bruker både engelsk og bokmål fordi de ikke forstår dialekt. To sier de kommuniserer på sine egne språk. En annen sier de kommuniserer på svensk men noen ganger norsk. To gutter skriver de snakker på norsk. Mens en har mest sannsynlig misforstått oppgavelyden og skriver kun: nei.
En person sier de kommuniserer på engelsk, en sier han bruker både engelsk og bokmål fordi de ikke forstår dialekt. To sier de kommuniserer på sine egne språk. En annen sier de kommuniserer på svensk men noen ganger norsk. To gutter skriver de snakker på norsk. Mens en har mest sannsynlig misforstått oppgavelyden og skriver kun: nei.
Jentebesvarelsene:
En av jentene som brevveksler med en svensk jente skriver at hun skriver på norsk, mens brevvenninnen skriver på svensk. En annen jente sier hun bruker bokmål, engelsk og svensk. To jenter sier de kommuniserer på bokmål. En siste jente skriver at hun først kommuniserte på norsk, men så ble hun ikke forstått og gikk derfor over til engelsk.
11) Hva synes du om blogging?
Svar:
Guttebesvarelser:
To av guttene synes blogging høres kjedelig ut. En annen synes det er unødvendig, mest for de som har fritids( forkortelse for fritidsproblemer). En gutt synes blogging er dumt, men utdypper ikke mer hvorfor han har den formeningen. En person er likegyldig til blogging.
En gutt synes det er ok. Han synes i tillegg det er litt dumt på grunn av all mobbingen, men er også litt bra hvis du har skoleklasser eller lignende.
To av guttene synes blogging høres kjedelig ut. En annen synes det er unødvendig, mest for de som har fritids( forkortelse for fritidsproblemer). En gutt synes blogging er dumt, men utdypper ikke mer hvorfor han har den formeningen. En person er likegyldig til blogging.
En gutt synes det er ok. Han synes i tillegg det er litt dumt på grunn av all mobbingen, men er også litt bra hvis du har skoleklasser eller lignende.
Fem gutter er positivt innstilt til blogging: En elev synes blogging kan være praktisk, men er mer positiv til å opprette sin egen hjemmeside. En annen synes det er morsomt å høre om andre sine liv. Det skrives også at blogging er en fin ting og lærerikt. Kult at noen legger ut om sin hverdag, og at det finnes mange morsomme blogger.
Jentebesvarelser:
Fem av jentene er negative til blogging. Det begrunnes i at bloggere er veldig selvsentrert, det er kjedelig, falske fakta, teit, tidsfordriv, sløsing av tid og unødvendig.
Det er en del jenter som er litt usikre om hva de synes om blogging. En elev sier kun at hun ikke vet hva hun mener om blogging. En annen synes det er helt greit, fordi det er morsomt å lese blogger som er utenom det vanlige, men at de som regel er veldig like. Her kommer sløsing av tid også inn. En elev sier det er god skrivetrening, men hun selv er ikke interessert i blogging. Mange elever begrunner spørsmålet om at de som blogger har fritids, men at det er morsomt å lese uansett. ”Det kan være bra, men kan brukes på feil måte” er det en jente som sier.
Positive argumenter for blogging er blant annet: Man kan få tips om alt fra hår og sminke til psykiske ting, lese hvordan andre har det. Det er ofte skrevet med en morsom vri, interessant å lese om andre. En siste jente sier at det er artig å lese andres, men har ikke lyst på blogg selv.
12) Leser du svenske/ danske tekster? Hvorfor/ hvorfor ikke?
Svar:
Guttebesvarelser:
De fleste av guttene svarer at de ikke leser danske eller svenske tekster. De begrunner det blant annet med: det er lite utvalg av slike tekster i Norge, leser mest norsk og engelsk, fordi det ikke er noe jeg gjør til vanlig, har ingen svenske eller danske tekster, det er for vanskelig.
En annen gutt sier det kommer an på om han har engelsk eller norsk som alternativ. Det er tre stykker som ser på svenske kanaler, og dermed leser tekstingen under bildet. En annen sier han leser det når han får sjansen til det. En gutt sier han synes det er spennende og lese det på svenske kanaler(her mener han mest sannsynlig at han synes det er spennende å lese svensk teksting på svenske tv- kanaler). Det er en gutt som sier han leser svensk og danske bøker, spill, avis og teksting på tv. Det er en gutt som sier han synes det er spennende å lese svenske tekster.
De fleste av guttene svarer at de ikke leser danske eller svenske tekster. De begrunner det blant annet med: det er lite utvalg av slike tekster i Norge, leser mest norsk og engelsk, fordi det ikke er noe jeg gjør til vanlig, har ingen svenske eller danske tekster, det er for vanskelig.
En annen gutt sier det kommer an på om han har engelsk eller norsk som alternativ. Det er tre stykker som ser på svenske kanaler, og dermed leser tekstingen under bildet. En annen sier han leser det når han får sjansen til det. En gutt sier han synes det er spennende og lese det på svenske kanaler(her mener han mest sannsynlig at han synes det er spennende å lese svensk teksting på svenske tv- kanaler). Det er en gutt som sier han leser svensk og danske bøker, spill, avis og teksting på tv. Det er en gutt som sier han synes det er spennende å lese svenske tekster.
Jentebesvarelser:
Ti jenter sier de ikke leser svenske tekster, og noen begrunner svaret sitt, blant annet med: skjønner ikke alt de snakker eller skriver om, leser egentlig veldig lite, leser heller på engelsk, er vanligvis ikke noe en trenger som står på svensk eller dansk, kjenner ikke alle ordene, har ikke tenkt på det, vanskeligere å lese, liker ikke å lese fremmedspråk, svært sjeldent. En elev sier hun ville ha lest en svensk eller dansk tekst dersom den var interessant.
Fire jenter leser dansk eller svenske tekster av og til. Blant annet svensk tv- tekst og svenske blogger. To av de som lese svensk og dansk av og til sier det er litt vanskelig å forstå.
Seks av jentene sier de leser svensk og dansk. Det er varierende hvor stor mengde de leser av disse nabospråkene. En sier det er helt tilfeldige årsaker til at hun leser nabospråk, en annen sier hun leser det når hun ser noe interessant på nett som er svensk eller dansk. En jente sier hun leser mye litteratur om hundetrening på svensk. En annen sier hun leser brev som er på svensk. To jenter sier de leser slike tekster i skolesammenheng, i sangtekster og noen ganger på tv.
13) I hvilken grad vil du si at du forstår svensk og dansk?
Svar:
Guttebesvarelser:
To elever sier de forstår svensk og dansk veldig bra, en av dem kan snakke en del dansk. Den andre eleven sier han forstår svensk veldig bra, men dansk litt dårligere. Dette er tre andre elever enig i; han forstår svensk godt men ikke like mye forståelse av dansk. En elev sier han forstår det meste, mens en annen sier han forstår nesten alt. En elev sier han forstår de ganske bra, mens en annen sier han forstår veldig dårlig språkene. En elev sier han forstår naboene våre litt dårlig, mens den siste besvarelsen sier at han kan forstå litt av det.
Jentebesvarelser:
Her er det mange ulike svar. Fra å forstå veldig godt til å forstå nesten ingenting. Det som går igjen er at de fleste forstår svensk bedre enn dansk. En person sier det er ok å lese men vanskeligere å høre, og at dansk er lettest å forstå. En jente sier hun forstår veldig mye svensk og dansk. Hun begrunner dette i at hun har vokst opp med det , hørt språkene på tv og vært mye på ferie der. En sier hun forstår det meste. Hun høres svensk oftere enn dansk, men synes begge språkene er ok å forstå. En sier hun forstår hva de sier, men hun klarer ikke selv å snakke svensk eller dansk. En del sier at de forstår språkene, men det er noen ord som er vanskelig å forstå fordi de er så ulikt norsk. En elev sier det er middels vanskelig å høre på og forstå, men det er greit å lese.
14) Er du jente eller gutt?
12gutter
19 jenter
+ 1 som ikke svarte om han/ hun var jente eller gutt.
søndag 28. februar 2010
Bachelorskisse
Innledning
Her kommer en ikke godt utarbeidet skisse på teoridelen av bacheloroppgaven, men det er det som er utgangspunktet til nå. I neste uke skal jeg dra på praksiskolen min og hente besvarelsene på den kvantitative undersøkelsen, og får da mulighet å bearbeide empiridelen mer.
Tema: Nordisk bloggnettverk
Problemstilling: Hvordan bruke blogg i skolen for å fremme nordisk samarbeid?
En undersøkelse fra 2005 viser at nordisk nabospråkforståelse har blitt mer svekket blant ungdommer enn i den eldre generasjonen(Torp 2004). Skoleungdom i dag kan oppleve det som utdatert å fortsette med samarbeid med våre naboer i Norden, og en kan spørre seg: Hvordan skape interesse for nordisk samarbeid i skolen?
- Deretter må jeg få inn problemstilling og selve fokuset: blogg som verktøy for nordisk samarbeid.
Blogg- populært kommunikasjonsverktøy. Kan brukes som ledd i et nordisk samarbeid?
Eksponere dem for nabospråk på en autentisk måte – hvorfor ikke finne jevnaldrende naboer de kan kommunisere med for å oppnå LK06 sine mål for språk og kulturopplæring innenfor Norden?
Nabospråk i skolen
Det skal ikke legges opp til en systematisk språkopplæring av nabospråkene i skolen. Opplæringen skal i hovedsak ligge på et funksjonelt nivå. Det vil si at elevene skal forstå og gjøre seg forstått av sine svenske og danske naboer. En finner det konkretisert i LK06 sin læreplan for norsk der det står: ”Elevene skal forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale(LK06:47)”. Dette er et mål for elevene på 8. til 10. årstrinn, og sier noe om hvilken rolle skolen har med tanke på nabospråkforståelse. Den svenske og danske læreplan inneholder liknende mål, og skaper grunnlaget for et funksjonelt skolesamarbeid.
Skolen kan utvikle et funksjonelt bruk av nabospråkforståing ved å skaffe seg en nordisk venneklasse. Et slikt samarbeid finner en oftest mellom skandinaviske skoler. En årsak til dette er at elevene kan bruke sitt eget morsmål som lingua franca i kommunikasjon med hverandre i Skandinavia. Det vil si at de trenger ikke ta i bruk et annet språk enn morsmålet sitt for å gjøre seg forstått hos mottakeren. Brevveksling er et nordisk samarbeid som kan sies å være den vanligste metoden i skolen som skal utvikle nabospråkforståing(Linner 1996: 15). (Men er det slikt nå? Denne kilden er jo 14 år gammel og utdatert? Finnes det noe annet data på dette? ) Elevene får her utdelt hver sin personlige venn, ofte en som har liknende interesser og er av samme kjønn. Men er det ikke på tide med ei oppgradering av dette vennskapsforholdet?
Blogg i et nordisk samarbeid
En av de grunnleggende ferdighetene i skolen i dag er å kunne bruke digitale verktøy. Dette åpner opp for en ny læringsarena. En kan for eksempel opprette bloggsider som et ledd i å tilnærme seg LK06 sine mål. Det hele dreier seg om å tilpasse undervisningen i takt med samfunnet og bruke de media og kommunikasjonsmidla vi har tilgang til. Typisk brevveksling mellom klasser i Norden kan utvikles til et nyskapende prosjekt som bidrar til økt forståelse mellom oss og naboene. Mitt forslag er da; hva med å utvikle et bloggnettverk mellom nordiske klasser, der de på denne måten lærer seg å forstå og bli forstått på et funksjonelt nivå av sine naboer?
Blogg kan karakteriseres som en sammensatt tekst med en eller flere skribenter. Bakgrunnen for ordet blogg, er at det er en forkortelse av ordet weblogg, derav ordet blogg. Det er en nettside som stadig blir oppdatert, der den siste skrevne teksten alltid ligger øverst på sida. Inne på bloggen kan en kommentere teksten og gi tilbakemeldinger til forfatteren. Ved å ta i bruk blogg i skolen, åpner en opp for en ny ”sjanger” som er aktuell i samtida. Blogg har mye til felles med andre digitale verktøy, men har også noen særegne kvaliteter. Den er en interaktiv side hvor du kan sette sammen tekst, lyd, video og bilde, med enkle ord: multimodale tekster. Hver blogg har sin egen adresse, og hvert innlegg har sin egen permalink, dvs. egen adresse for hvert innlegg( Gruters og Langseth 2009: 114). En blogg stimulerer til skriving, fordi det kontinuerlig vil være ønske om oppdatering, en kan kommentere tekster underveis, redigere, og kommunikasjonsverktøy, deltaker i sin egen bloggdiskurs – forklar dette. (Ibid 114)
Et bloggnettverk kan være et nettverk der en linker til hverandre sine blogger, klasseblogg eller eventuelt ei indeksside for alle bloggene. Elevene kan samarbeide over lengre tid og få et mer virkelighetsnært bilde av seg selv som skandinaver og nabospråkene de omgir seg med. Dette kan gjøre elevene bevisst på deres rolle i språket, fordi de må reflektere og vurdere hvordan de skal ordlegge seg for å bli forstått. Samtidig får de god øving i å lese svenske og danske tekster. Dette vil med andre ord gi elevene et metaperspektiv på nordisk språk og nabospråkforståing. Et slikt samarbeid kan gi elevene et nyansert bilde av Norden og sin egen rolle i dette fellesskapet. Viktig at det ikke blir slik at en leser opp et par tekster til elevene og deretter gjør seg ”ferdig” med nabospråkforståelsen i klasserommet. Men for at elevene skal danne seg en internalisert kunnskap at Norden og en selv i det hele, er det viktig å arbeide med språk og kultur over lengre tid, hvor en får inn ulike dimensjoner av begrepet Norden og nabospråksamarbeid.
Diskuterer felles oppgaver, idemyldring rundt et prosjekt, viser løsningsforslag, refleksjonsverktøy (Gruter? Har hun noe om dette i sin avhandling? ). Skrive fagblogg i prosjekter, reiseblogg, prosessorientert skriving, arkivere skolearbeid – hvor det åpnes opp for flere å gi tilbakemeldinger, kan jo være at andre enn kun klassen er innom siden, og gir fruktbare tilbakemeldinger, utnytte de ressursene som finnes. Den multimodale formen åpner opp for en tilpasset undervisning, de elevene som har skrive- vansker kan kommunisere på en mer muntlig form: for eksempel video – der eleven selv filmer seg når han skal formidle noe i bloggen. Mens andre som har mer interesse for det estetiske kan bruke bilder/ tegninger/ lage ting som han viser frem i en video blant annet. Opp til den enkelte hvordan de velger å formidle budskapet sitt. Oppleve mestringsfølelse. Bygge på elevenes forkunnskaper. Alle elevene har forkunnskaper om Norden, læreren må bare få det frem. Gjøre barna oppmerksomme på samarbeidspartnere en finner i Norden. – finne det som er felles for naboene og en selv.
Å legge opp et nettverk med blogger der en ikke trenger å avgrense seg til kun en klasse, kan skape et fruktbart nordisk samarbeid. Hvis det er elever eller foresatte som ikke ønsker å offentliggjøre barna til hele verden, kan et bloggnettverk også lages internt. Det vil si at en kan bestemme hvem som skal få tilgang til disse bloggene. Hvis en elev ikke vil at utenforstående skal se deres blogg, kan den på teknologisk vis ”usynliggjøres" for andre enn nettverket hans, samtidig som de andre bloggene ligger åpen ute på Internett.
Hvorfor bruke blogg i skolen?
Det positive med et slikt bloggnettverk er at det kan være til inspirasjon og læring for et utall barn og unge som ønsker å gjennomføre lignende prosjekt selv. I tillegg er det en elevaktiv arbeidsform, som i mange sammenhenger kan inspirere og engasjere elever og lærere. Ved å produsere tekster sammen og individuelt som andre kan lese, gjør at en blir mer kjent med seg selv og hverandre. En slik åpenhet skaper kjennskap til hverandre og vår egen identitet, og dermed kan den være med på å oppnå flere av LK06 sine mål for opplæring. For eksempel får elevene trent seg i å lese og produsere sammensatte tekster, samtidig som de får mengdetrening i skriving.
Å arbeide med tekster på ulike språk kan utvikle en metaspråklig kompetanse. En årsak til det er at en må tilpasse seg konteksten til tekstene. De blir da nødt å aktivisere seg selv og oversette til sitt eget, og utvide språkøret sitt. Læreren har ei viktig rolle i dette samarbeidet. Blant annet er det viktig at han bidrar til et skapende miljø, der elevene får armslag til tekstproduksjon. Bloggene kan utvikles individuelt, gruppevis eller en kan ha klasseblogg der elevene skriv innlegg fortløpende. Det er mye læreren må avklare før et blogg- prosjekt skal gå i gang. For eksempel må han bevisstgjøre elevene om nettvett. Det er viktig at læreren tar rollen som inspirator, og ikke diktator! En ide kan være at læreren også lager sin egen bloggside, som et ledd i læring og som inspirasjon for elevene. Lærerne bør samarbeide med hverandre internt og bli enige om felles mål for bloggnettverket. Gjennom blogg utveksler en ideer og kunnskap med mange. Det blir en fruktbar og mangfoldig fellesskap, der elevene får utfolde seg kreativt i en meningsfylt sammenheng. Et nordisk bloggnettverk kan med andre ord skape interesse for nordisk samarbeid i skolen.
Hvordan arbeide med nabospråk i skolen?
Digital kompetanse inn i opplegget – lage en blogg og kommentere andres over nettet med nordiske naboer. Tverrfaglighet. Elevaktivitet. bloggen lokker til lesing, lettere å identifisere seg med, siden det er kommunikasjon med elever på lik alder. Spennende. Må forklare om en selv og kultur, som kan gjøre elevene mer bevisst egen identitet og selvbevissthet. Skaper en fortrolighet med nabospråket, få knagger å henge læringen på. Sammensatt tekst.
Gå nærmere inn på blogg som sjanger, hvordan det kan utvikles, positive og negative sider ved å lage blogg. Utfordringer. Blogg som språktrening. Samarbeid og elevaktiviteten. Attraktivt form, i tida nå.
Elevene må få innsikt i at det krever en viss innsats å forstå og gjøre seg forstått. Ikke gi opp og gå rett over til engelsk.
Fronter og Its learning
De fleste skoler i Norge bruker i dag Fronter og Its Learning for å møtekomme de digitale behov og utfordringer i dagens skolehverdag. Derfor kan en gjerne stille seg skeptisk til å ta i bruk enda en kommunikasjonsplattform i undervisningen. Argumenter for blogg kan på denne siden være at den er mer brukervennlig for mange enn fronter og Its learning er. Du får mulighet til å utforme din egen personlige blogg, og dermed utvikle et eierskap til siden, noe Its learning og Fronter ikke åpner opp for. Blogg er åpen for alle, ikke lukket kun for den enkelte klasse, det medfører til at det gis enda større ressurser til refleksjon og tilbakemelding av det som legges ut p på bloggen. Dette kan videre føre til en motivasjon for å utvikle siden, fordi d
Its learning har videreutviklet seg til en mer åpen løsning ved å legge til en bloggfunksjon i plattformen sin, men ifølge Gruters og Langseth er denne funksjonen lite brukervennlig med tanke på at elevene skal skape en personlig bloggside(Ibid 118)
Nordiske språk
(Her må jeg få en mer glidende overgang)
Forskjell mellom nordiske språk og språk i Norden. Språk i Norden innlemmer alle de språk en finner innenfor Norden, både de indoeuropeiske og de uralske. Mens betegnelsen nordiske språk kun tar for seg de nordgermanske språk: dansk, svensk, norsk, færøysk og islandsk, som alle stammer fra den indoeuropeiske familien(Torp:24). Jeg velger å begrense meg til å se på det nordiske språk, hvor jeg fokuserer på samarbeid innenfor Skandinavia.
Nabospråkforståelse
Skandinavia er et geografisk avgrenset område med felles kulturarv og samarbeidshistorie. De som snakker et skandinavisk språk skal kunne kommunisere med hverandre på sitt eget morsmål, noe en kan kalle for nabospråkkommunikasjon. Litt tilpassing av ordvalg og språkbruk er oftest det som skal til for å forstå hverandre. En omfattende undersøkelse som ble kalt for ”Håller språket i hop i Norden?” utført i 2005, viser at nordmenn skårer høyest på skandinavisk nabospråkforståelse(Torp 2004). Den sier også at dansker og svensker har en svekket nabospråkforståelse i forhold til hvordan det var for 30 år siden. Nordmenn forstår fortsatt naboene våre like godt. Hvorfor er det slik og hvordan kan vi ivareta denne forståelsen?
Nordisk språkforståelse i dag
Nordisk språksamarbeid har både røtter og føtter. Røtter fordi de har samarbeidet gjennom flere tiår. Føtter fordi samarbeidet er i dynamisk utvikling hele tiden. Rent billedlig sett kan en si at vi stadig planter nye frø som etter hvert kan gro til store trær med sterke røtter.
Det har vært et bredt politisk samarbeid med årlige språkmøter på tvers av landegrensene siden 1954. Ekspertgruppen Nordens Sprogråd (ENS) er den politiske samarbeidslederen innenfor nordisk samarbeid. Rådet har i hovedsak i oppgave å arbeide for best mulig vedlikehold av vår felles kulturarv og våre språk. Helsingforsavtalen er en samarbeidsavtale mellom de nordiske landene. Avtalen går ut på at de nordiske regjeringene skal legge til rette for at undervisning i skolene skal omfatte nordisk språk, kultur og samfunnsforhold. De har òg som mål at skandinaver skal kunne kommunisere med hverandre, hovedsaklig på et skandinavisk språk(Regjeringen 2009). Dette kan vi se utrykk for i de norske, svenske og danske læreplanene. De inneholder konkrete mål som skal være med på å gi en funksjonell nabospråkopplæring i morsmålfaget. Dette er i tråd med Helsingforsavtalen, som peker på verdien med nabospråkundervisning i skolen.
Hva er det som gjør at vi forstår naboene våre så godt?
Nordmenn har et godt grunnlag for å forstå sine nærmeste naboer. En av årsakene til det er vår lange union med Danmark, der nordmenn ble påtvunget til å ta i bruk det danske skriftspråk. Likheten med oss og svenskene er nok mye på grunn av den geografiske nærheten. Norge er et land med store dialektvariasjoner og har to likestilte skriftspråk. Nynorsk, som er tuftet på norske dialekter, er likt svensk, mens bokmål er likt dansk. En kan med enkle ord si at talespråket vårt er likt det svenske, og ordforrådet vårt er likt det danske(Torp 2004:70).
Nordisk språkforståelse åpner for samarbeid med i underkant av 20 millioner mennesker som noenlunde forstår deg og ditt særegne språk. I tillegg til 4,8 millioner nordmenn har vi nærmere 15 millioner mennesker en kan dele blant annet litteratur, kultur og idrett med. Skolen har altså en viktig jobb; den skal bevisstgjøre elevene om rollen deres i nordisk samarbeid. For å få til dette må læreren gi dem innblikk i nytteverdien av det nordiske samarbeidet. Dette kan bli gjennomført ved å eksponere elevene for likheter mellom naboene i Norden. En kan for eksempel ta utgangspunkt i nordiske sagaer og eventyr, moderne litteratur og aktuelle nordiske filmer og tv-program.
Det åpner opp for å se sammenhenger både historisk og kulturelt. Plassere seg i en nordisk kontekst, finne ens røtter.
For å gjennomføre dette i praksis er det nødvendig at læreren konkret viser elevene sine nytteverdien i å forstå svensk og dansk, og vise til de mulighetene som åpnes når en kan forstå og gjøre seg forstått i nabolandene våre. Å forstå og gjøre seg forstått av mennesker i Skandinavia åpner opp for et samarbeid med flere millioner mennesker. Norge er et lite land, og dette fører til at våre menneskelige ressurser er begrenset. Ved å kunne samarbeide med våre naboer gir det oss en større plattform enn kun å forholde seg innenfor norske grenser, utvide ressursene våre. Særnordisk kultur som alle i Norden må ta del i forvaltingsarbeidet med. Krig, handelsavtaler, uenigheter/ unioner. Kulturell fortid, i dag er det helt trygt å krysse grensene.
Nordiske språk i fortid og nåtid
I Norge har vi mange dialekter og er vante til å tilpasse språket vårt til andre, dette kan være en av flere årsaker til at vi gjør det så bra i undersøkelsen. Vi har et bedre utviklet språkøre. Skriftspråkvariasjon – nynorsk/ bokmål. Språklig variasjon er et gode, fordi det åpner for en større forståelse. Intern språkvariasjon kan være at vi nordmenn har en internalisert forståelse av dialekt og språkvariasjoner – gjør at vi forstår lettere våre skandinaviske naboer. Svensk er vanskeligere på ordnivå, mens dansk vanskeligere på talenivå.Påvirker hverandre. Eksempel på dette er ulike uttalelikheter i Norden er de myke konsonantene en finner i Norge, Sverige og Danmark. Kommunikasjon og samspill med hverandre gjør at språket vårt endres og tilpasser seg hverandre.
Ved å gå over til engelsk som lingua franca i Skandinavia vil en stor del av vår nordiske identitet forsvinne(Definer uttrykket). Ikke lengre dialektkontinuum, men føre til at det blir avstandspråk, kulturell katastrofe, skrekkscenario for vår nordiske kulturarv. Nyansene i språket kan forsvinne. Ikke i fare i dag, men hvem vet i framtida? Felleskap med over 20 millioner mennesker, som du kan kommunisere til på ditt eget morsmål. Når du må gå over til ditt andrespråk, vil mye nyanser forsvinne, engelsk vil ikke være like internalisert som ditt morsmål. Dette kan sammenlignes med Høynes betegneleser på første og andreordensspråk.
Det er mulig at mange av dagens ungdom ikke ser stor nytteverdi i å videreutvikle samarbeid med våre nordiske naboer i den grad det har fungert til i dag. Det kan være fordi et slikt samarbeid ikke oppleves som spennende, sett i forhold til å ha kontakt med mennesker fra mer eksotiske steder lengre unna. Synet på Norden kan bli traust og kjedelig. Det er viktig at lærerne/skolen tar ansvar for å bevisstgjøre elevene om at samarbeid med nordiske vil styrke vår personlige identitet(Red. Nielsen:6).
Litteraturliste
Gruters, Ruth og Inger Langseth(2009) Å være digital i fremmedspråk. I Hildegunn Otnes (red.) Å være digital i alle fag. s105- 123. Oslo, Universitetsforlaget.
Regjeringen (2008). Språk bygger broer. St. meld. nr. 23 (2007-2008). Oslo, Kunnskapsdepartementet. Hentet 4.desember 2009 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-23-2007-2008-/7/3.html?id=512510
Torp, Arne (2004). Nordiske språk i fortid og nåtid. I Sletten, Iben Stampe (red.) Nordens språk med røtter og føtter. København, Nordisk ministerråd.Tilgjengelig fra:http://old.norden.org/nordenssprak
[LK06] Utdannings- og forskningsdepartementet (2006). Kunnskapsløftet: Læreplaner for gjennomgående fag i grunnskole og videregående opplæring. Oslo,Utdanningsdirektoratet.
4 desember 2009.Iversen, Harald Morten 2009 : https://www.itslearning.com/Main.aspx?CourseID=7913 (denne kilden blir jeg å fjerne når jeg får en mer passende kilde til samme sak , mest sansynlig blir det boka digital i alle fag)
Nabospråkundervisning. Regjeringen (2009) Hentet 4. desember 2009. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-23-2007-2008-/7/3.html?id=512510
http://www.nordisk-sprakrad.no/ 4 desember 2009
http://www.dr.dk/Kultur/Forfatteratlas/omprojektet.htm%20hentet%204%20desember%202009
Innledning
Her kommer en ikke godt utarbeidet skisse på teoridelen av bacheloroppgaven, men det er det som er utgangspunktet til nå. I neste uke skal jeg dra på praksiskolen min og hente besvarelsene på den kvantitative undersøkelsen, og får da mulighet å bearbeide empiridelen mer.
Tema: Nordisk bloggnettverk
Problemstilling: Hvordan bruke blogg i skolen for å fremme nordisk samarbeid?
En undersøkelse fra 2005 viser at nordisk nabospråkforståelse har blitt mer svekket blant ungdommer enn i den eldre generasjonen(Torp 2004). Skoleungdom i dag kan oppleve det som utdatert å fortsette med samarbeid med våre naboer i Norden, og en kan spørre seg: Hvordan skape interesse for nordisk samarbeid i skolen?
- Deretter må jeg få inn problemstilling og selve fokuset: blogg som verktøy for nordisk samarbeid.
Blogg- populært kommunikasjonsverktøy. Kan brukes som ledd i et nordisk samarbeid?
Eksponere dem for nabospråk på en autentisk måte – hvorfor ikke finne jevnaldrende naboer de kan kommunisere med for å oppnå LK06 sine mål for språk og kulturopplæring innenfor Norden?
Nabospråk i skolen
Det skal ikke legges opp til en systematisk språkopplæring av nabospråkene i skolen. Opplæringen skal i hovedsak ligge på et funksjonelt nivå. Det vil si at elevene skal forstå og gjøre seg forstått av sine svenske og danske naboer. En finner det konkretisert i LK06 sin læreplan for norsk der det står: ”Elevene skal forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale(LK06:47)”. Dette er et mål for elevene på 8. til 10. årstrinn, og sier noe om hvilken rolle skolen har med tanke på nabospråkforståelse. Den svenske og danske læreplan inneholder liknende mål, og skaper grunnlaget for et funksjonelt skolesamarbeid.
Skolen kan utvikle et funksjonelt bruk av nabospråkforståing ved å skaffe seg en nordisk venneklasse. Et slikt samarbeid finner en oftest mellom skandinaviske skoler. En årsak til dette er at elevene kan bruke sitt eget morsmål som lingua franca i kommunikasjon med hverandre i Skandinavia. Det vil si at de trenger ikke ta i bruk et annet språk enn morsmålet sitt for å gjøre seg forstått hos mottakeren. Brevveksling er et nordisk samarbeid som kan sies å være den vanligste metoden i skolen som skal utvikle nabospråkforståing(Linner 1996: 15). (Men er det slikt nå? Denne kilden er jo 14 år gammel og utdatert? Finnes det noe annet data på dette? ) Elevene får her utdelt hver sin personlige venn, ofte en som har liknende interesser og er av samme kjønn. Men er det ikke på tide med ei oppgradering av dette vennskapsforholdet?
Blogg i et nordisk samarbeid
En av de grunnleggende ferdighetene i skolen i dag er å kunne bruke digitale verktøy. Dette åpner opp for en ny læringsarena. En kan for eksempel opprette bloggsider som et ledd i å tilnærme seg LK06 sine mål. Det hele dreier seg om å tilpasse undervisningen i takt med samfunnet og bruke de media og kommunikasjonsmidla vi har tilgang til. Typisk brevveksling mellom klasser i Norden kan utvikles til et nyskapende prosjekt som bidrar til økt forståelse mellom oss og naboene. Mitt forslag er da; hva med å utvikle et bloggnettverk mellom nordiske klasser, der de på denne måten lærer seg å forstå og bli forstått på et funksjonelt nivå av sine naboer?
Blogg kan karakteriseres som en sammensatt tekst med en eller flere skribenter. Bakgrunnen for ordet blogg, er at det er en forkortelse av ordet weblogg, derav ordet blogg. Det er en nettside som stadig blir oppdatert, der den siste skrevne teksten alltid ligger øverst på sida. Inne på bloggen kan en kommentere teksten og gi tilbakemeldinger til forfatteren. Ved å ta i bruk blogg i skolen, åpner en opp for en ny ”sjanger” som er aktuell i samtida. Blogg har mye til felles med andre digitale verktøy, men har også noen særegne kvaliteter. Den er en interaktiv side hvor du kan sette sammen tekst, lyd, video og bilde, med enkle ord: multimodale tekster. Hver blogg har sin egen adresse, og hvert innlegg har sin egen permalink, dvs. egen adresse for hvert innlegg( Gruters og Langseth 2009: 114). En blogg stimulerer til skriving, fordi det kontinuerlig vil være ønske om oppdatering, en kan kommentere tekster underveis, redigere, og kommunikasjonsverktøy, deltaker i sin egen bloggdiskurs – forklar dette. (Ibid 114)
Et bloggnettverk kan være et nettverk der en linker til hverandre sine blogger, klasseblogg eller eventuelt ei indeksside for alle bloggene. Elevene kan samarbeide over lengre tid og få et mer virkelighetsnært bilde av seg selv som skandinaver og nabospråkene de omgir seg med. Dette kan gjøre elevene bevisst på deres rolle i språket, fordi de må reflektere og vurdere hvordan de skal ordlegge seg for å bli forstått. Samtidig får de god øving i å lese svenske og danske tekster. Dette vil med andre ord gi elevene et metaperspektiv på nordisk språk og nabospråkforståing. Et slikt samarbeid kan gi elevene et nyansert bilde av Norden og sin egen rolle i dette fellesskapet. Viktig at det ikke blir slik at en leser opp et par tekster til elevene og deretter gjør seg ”ferdig” med nabospråkforståelsen i klasserommet. Men for at elevene skal danne seg en internalisert kunnskap at Norden og en selv i det hele, er det viktig å arbeide med språk og kultur over lengre tid, hvor en får inn ulike dimensjoner av begrepet Norden og nabospråksamarbeid.
Diskuterer felles oppgaver, idemyldring rundt et prosjekt, viser løsningsforslag, refleksjonsverktøy (Gruter? Har hun noe om dette i sin avhandling? ). Skrive fagblogg i prosjekter, reiseblogg, prosessorientert skriving, arkivere skolearbeid – hvor det åpnes opp for flere å gi tilbakemeldinger, kan jo være at andre enn kun klassen er innom siden, og gir fruktbare tilbakemeldinger, utnytte de ressursene som finnes. Den multimodale formen åpner opp for en tilpasset undervisning, de elevene som har skrive- vansker kan kommunisere på en mer muntlig form: for eksempel video – der eleven selv filmer seg når han skal formidle noe i bloggen. Mens andre som har mer interesse for det estetiske kan bruke bilder/ tegninger/ lage ting som han viser frem i en video blant annet. Opp til den enkelte hvordan de velger å formidle budskapet sitt. Oppleve mestringsfølelse. Bygge på elevenes forkunnskaper. Alle elevene har forkunnskaper om Norden, læreren må bare få det frem. Gjøre barna oppmerksomme på samarbeidspartnere en finner i Norden. – finne det som er felles for naboene og en selv.
Å legge opp et nettverk med blogger der en ikke trenger å avgrense seg til kun en klasse, kan skape et fruktbart nordisk samarbeid. Hvis det er elever eller foresatte som ikke ønsker å offentliggjøre barna til hele verden, kan et bloggnettverk også lages internt. Det vil si at en kan bestemme hvem som skal få tilgang til disse bloggene. Hvis en elev ikke vil at utenforstående skal se deres blogg, kan den på teknologisk vis ”usynliggjøres" for andre enn nettverket hans, samtidig som de andre bloggene ligger åpen ute på Internett.
Hvorfor bruke blogg i skolen?
Det positive med et slikt bloggnettverk er at det kan være til inspirasjon og læring for et utall barn og unge som ønsker å gjennomføre lignende prosjekt selv. I tillegg er det en elevaktiv arbeidsform, som i mange sammenhenger kan inspirere og engasjere elever og lærere. Ved å produsere tekster sammen og individuelt som andre kan lese, gjør at en blir mer kjent med seg selv og hverandre. En slik åpenhet skaper kjennskap til hverandre og vår egen identitet, og dermed kan den være med på å oppnå flere av LK06 sine mål for opplæring. For eksempel får elevene trent seg i å lese og produsere sammensatte tekster, samtidig som de får mengdetrening i skriving.
Å arbeide med tekster på ulike språk kan utvikle en metaspråklig kompetanse. En årsak til det er at en må tilpasse seg konteksten til tekstene. De blir da nødt å aktivisere seg selv og oversette til sitt eget, og utvide språkøret sitt. Læreren har ei viktig rolle i dette samarbeidet. Blant annet er det viktig at han bidrar til et skapende miljø, der elevene får armslag til tekstproduksjon. Bloggene kan utvikles individuelt, gruppevis eller en kan ha klasseblogg der elevene skriv innlegg fortløpende. Det er mye læreren må avklare før et blogg- prosjekt skal gå i gang. For eksempel må han bevisstgjøre elevene om nettvett. Det er viktig at læreren tar rollen som inspirator, og ikke diktator! En ide kan være at læreren også lager sin egen bloggside, som et ledd i læring og som inspirasjon for elevene. Lærerne bør samarbeide med hverandre internt og bli enige om felles mål for bloggnettverket. Gjennom blogg utveksler en ideer og kunnskap med mange. Det blir en fruktbar og mangfoldig fellesskap, der elevene får utfolde seg kreativt i en meningsfylt sammenheng. Et nordisk bloggnettverk kan med andre ord skape interesse for nordisk samarbeid i skolen.
Hvordan arbeide med nabospråk i skolen?
Digital kompetanse inn i opplegget – lage en blogg og kommentere andres over nettet med nordiske naboer. Tverrfaglighet. Elevaktivitet. bloggen lokker til lesing, lettere å identifisere seg med, siden det er kommunikasjon med elever på lik alder. Spennende. Må forklare om en selv og kultur, som kan gjøre elevene mer bevisst egen identitet og selvbevissthet. Skaper en fortrolighet med nabospråket, få knagger å henge læringen på. Sammensatt tekst.
Gå nærmere inn på blogg som sjanger, hvordan det kan utvikles, positive og negative sider ved å lage blogg. Utfordringer. Blogg som språktrening. Samarbeid og elevaktiviteten. Attraktivt form, i tida nå.
Elevene må få innsikt i at det krever en viss innsats å forstå og gjøre seg forstått. Ikke gi opp og gå rett over til engelsk.
Fronter og Its learning
De fleste skoler i Norge bruker i dag Fronter og Its Learning for å møtekomme de digitale behov og utfordringer i dagens skolehverdag. Derfor kan en gjerne stille seg skeptisk til å ta i bruk enda en kommunikasjonsplattform i undervisningen. Argumenter for blogg kan på denne siden være at den er mer brukervennlig for mange enn fronter og Its learning er. Du får mulighet til å utforme din egen personlige blogg, og dermed utvikle et eierskap til siden, noe Its learning og Fronter ikke åpner opp for. Blogg er åpen for alle, ikke lukket kun for den enkelte klasse, det medfører til at det gis enda større ressurser til refleksjon og tilbakemelding av det som legges ut p på bloggen. Dette kan videre føre til en motivasjon for å utvikle siden, fordi d
Its learning har videreutviklet seg til en mer åpen løsning ved å legge til en bloggfunksjon i plattformen sin, men ifølge Gruters og Langseth er denne funksjonen lite brukervennlig med tanke på at elevene skal skape en personlig bloggside(Ibid 118)
Nordiske språk
(Her må jeg få en mer glidende overgang)
Forskjell mellom nordiske språk og språk i Norden. Språk i Norden innlemmer alle de språk en finner innenfor Norden, både de indoeuropeiske og de uralske. Mens betegnelsen nordiske språk kun tar for seg de nordgermanske språk: dansk, svensk, norsk, færøysk og islandsk, som alle stammer fra den indoeuropeiske familien(Torp:24). Jeg velger å begrense meg til å se på det nordiske språk, hvor jeg fokuserer på samarbeid innenfor Skandinavia.
Nabospråkforståelse
Skandinavia er et geografisk avgrenset område med felles kulturarv og samarbeidshistorie. De som snakker et skandinavisk språk skal kunne kommunisere med hverandre på sitt eget morsmål, noe en kan kalle for nabospråkkommunikasjon. Litt tilpassing av ordvalg og språkbruk er oftest det som skal til for å forstå hverandre. En omfattende undersøkelse som ble kalt for ”Håller språket i hop i Norden?” utført i 2005, viser at nordmenn skårer høyest på skandinavisk nabospråkforståelse(Torp 2004). Den sier også at dansker og svensker har en svekket nabospråkforståelse i forhold til hvordan det var for 30 år siden. Nordmenn forstår fortsatt naboene våre like godt. Hvorfor er det slik og hvordan kan vi ivareta denne forståelsen?
Nordisk språkforståelse i dag
Nordisk språksamarbeid har både røtter og føtter. Røtter fordi de har samarbeidet gjennom flere tiår. Føtter fordi samarbeidet er i dynamisk utvikling hele tiden. Rent billedlig sett kan en si at vi stadig planter nye frø som etter hvert kan gro til store trær med sterke røtter.
Det har vært et bredt politisk samarbeid med årlige språkmøter på tvers av landegrensene siden 1954. Ekspertgruppen Nordens Sprogråd (ENS) er den politiske samarbeidslederen innenfor nordisk samarbeid. Rådet har i hovedsak i oppgave å arbeide for best mulig vedlikehold av vår felles kulturarv og våre språk. Helsingforsavtalen er en samarbeidsavtale mellom de nordiske landene. Avtalen går ut på at de nordiske regjeringene skal legge til rette for at undervisning i skolene skal omfatte nordisk språk, kultur og samfunnsforhold. De har òg som mål at skandinaver skal kunne kommunisere med hverandre, hovedsaklig på et skandinavisk språk(Regjeringen 2009). Dette kan vi se utrykk for i de norske, svenske og danske læreplanene. De inneholder konkrete mål som skal være med på å gi en funksjonell nabospråkopplæring i morsmålfaget. Dette er i tråd med Helsingforsavtalen, som peker på verdien med nabospråkundervisning i skolen.
Hva er det som gjør at vi forstår naboene våre så godt?
Nordmenn har et godt grunnlag for å forstå sine nærmeste naboer. En av årsakene til det er vår lange union med Danmark, der nordmenn ble påtvunget til å ta i bruk det danske skriftspråk. Likheten med oss og svenskene er nok mye på grunn av den geografiske nærheten. Norge er et land med store dialektvariasjoner og har to likestilte skriftspråk. Nynorsk, som er tuftet på norske dialekter, er likt svensk, mens bokmål er likt dansk. En kan med enkle ord si at talespråket vårt er likt det svenske, og ordforrådet vårt er likt det danske(Torp 2004:70).
Nordisk språkforståelse åpner for samarbeid med i underkant av 20 millioner mennesker som noenlunde forstår deg og ditt særegne språk. I tillegg til 4,8 millioner nordmenn har vi nærmere 15 millioner mennesker en kan dele blant annet litteratur, kultur og idrett med. Skolen har altså en viktig jobb; den skal bevisstgjøre elevene om rollen deres i nordisk samarbeid. For å få til dette må læreren gi dem innblikk i nytteverdien av det nordiske samarbeidet. Dette kan bli gjennomført ved å eksponere elevene for likheter mellom naboene i Norden. En kan for eksempel ta utgangspunkt i nordiske sagaer og eventyr, moderne litteratur og aktuelle nordiske filmer og tv-program.
Det åpner opp for å se sammenhenger både historisk og kulturelt. Plassere seg i en nordisk kontekst, finne ens røtter.
For å gjennomføre dette i praksis er det nødvendig at læreren konkret viser elevene sine nytteverdien i å forstå svensk og dansk, og vise til de mulighetene som åpnes når en kan forstå og gjøre seg forstått i nabolandene våre. Å forstå og gjøre seg forstått av mennesker i Skandinavia åpner opp for et samarbeid med flere millioner mennesker. Norge er et lite land, og dette fører til at våre menneskelige ressurser er begrenset. Ved å kunne samarbeide med våre naboer gir det oss en større plattform enn kun å forholde seg innenfor norske grenser, utvide ressursene våre. Særnordisk kultur som alle i Norden må ta del i forvaltingsarbeidet med. Krig, handelsavtaler, uenigheter/ unioner. Kulturell fortid, i dag er det helt trygt å krysse grensene.
Nordiske språk i fortid og nåtid
I Norge har vi mange dialekter og er vante til å tilpasse språket vårt til andre, dette kan være en av flere årsaker til at vi gjør det så bra i undersøkelsen. Vi har et bedre utviklet språkøre. Skriftspråkvariasjon – nynorsk/ bokmål. Språklig variasjon er et gode, fordi det åpner for en større forståelse. Intern språkvariasjon kan være at vi nordmenn har en internalisert forståelse av dialekt og språkvariasjoner – gjør at vi forstår lettere våre skandinaviske naboer. Svensk er vanskeligere på ordnivå, mens dansk vanskeligere på talenivå.Påvirker hverandre. Eksempel på dette er ulike uttalelikheter i Norden er de myke konsonantene en finner i Norge, Sverige og Danmark. Kommunikasjon og samspill med hverandre gjør at språket vårt endres og tilpasser seg hverandre.
Ved å gå over til engelsk som lingua franca i Skandinavia vil en stor del av vår nordiske identitet forsvinne(Definer uttrykket). Ikke lengre dialektkontinuum, men føre til at det blir avstandspråk, kulturell katastrofe, skrekkscenario for vår nordiske kulturarv. Nyansene i språket kan forsvinne. Ikke i fare i dag, men hvem vet i framtida? Felleskap med over 20 millioner mennesker, som du kan kommunisere til på ditt eget morsmål. Når du må gå over til ditt andrespråk, vil mye nyanser forsvinne, engelsk vil ikke være like internalisert som ditt morsmål. Dette kan sammenlignes med Høynes betegneleser på første og andreordensspråk.
Det er mulig at mange av dagens ungdom ikke ser stor nytteverdi i å videreutvikle samarbeid med våre nordiske naboer i den grad det har fungert til i dag. Det kan være fordi et slikt samarbeid ikke oppleves som spennende, sett i forhold til å ha kontakt med mennesker fra mer eksotiske steder lengre unna. Synet på Norden kan bli traust og kjedelig. Det er viktig at lærerne/skolen tar ansvar for å bevisstgjøre elevene om at samarbeid med nordiske vil styrke vår personlige identitet(Red. Nielsen:6).
Litteraturliste
Gruters, Ruth og Inger Langseth(2009) Å være digital i fremmedspråk. I Hildegunn Otnes (red.) Å være digital i alle fag. s105- 123. Oslo, Universitetsforlaget.
Regjeringen (2008). Språk bygger broer. St. meld. nr. 23 (2007-2008). Oslo, Kunnskapsdepartementet. Hentet 4.desember 2009 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-23-2007-2008-/7/3.html?id=512510
Torp, Arne (2004). Nordiske språk i fortid og nåtid. I Sletten, Iben Stampe (red.) Nordens språk med røtter og føtter. København, Nordisk ministerråd.Tilgjengelig fra:http://old.norden.org/nordenssprak
[LK06] Utdannings- og forskningsdepartementet (2006). Kunnskapsløftet: Læreplaner for gjennomgående fag i grunnskole og videregående opplæring. Oslo,Utdanningsdirektoratet.
4 desember 2009.Iversen, Harald Morten 2009 : https://www.itslearning.com/Main.aspx?CourseID=7913 (denne kilden blir jeg å fjerne når jeg får en mer passende kilde til samme sak , mest sansynlig blir det boka digital i alle fag)
Nabospråkundervisning. Regjeringen (2009) Hentet 4. desember 2009. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-23-2007-2008-/7/3.html?id=512510
http://www.nordisk-sprakrad.no/ 4 desember 2009
http://www.dr.dk/Kultur/Forfatteratlas/omprojektet.htm%20hentet%204%20desember%202009
onsdag 10. februar 2010
Spørreundersøkelse Denne spørreundersøkelsen har jeg tenkt å gi til 40 elever. Det vil bli empirien til oppgaven. Den utgaven elevene får, er det satt inn rubrikker de kan krysse av i. Årsaken til dette er å gjøre oppgaven mer brukervennlig. Det er også større mellomrom mellom svaralternativene. Siden jeg laget det i Word og kun kopierte det rett inn her, blir ikke oppgaven like tydelig som på papiret. Men dette er et bilde på hvordan jeg utarbeidet oppgaven.
1) Har du blogg?
Ja Nei
2) Ville du blitt med på å lage en klasseblogg?
Ja Nei
3) Ville du blitt med på å opprette et bloggnettverk mellom klassen din, en svensk klasse og en dansk klasse?
Ja Nei
4) Brevveksler du med noen?
Ja Nei
5) Leser du blogger?
Ja Nei
6) Har du vært i Sverige
Ja Nei
7) Har du vært i Danmark?
Ja Nei
8) Har du vært i andre land enn Skandinaviske land?
(Skandinavia = Norge, Sverige og Danmark)
Ja Nei
9) Hvilket språk snakker du på hvis du skal snakke med en som er dansk?
På min egen dialekt Bokmål Dansk Engelsk Annet språk
10) Hvilket språk snakker du på hvis du skal snakke med en som er svensk?
På min egen dialekt Bokmål Svensk Engelsk Annet språk
11) I hvilken grad vil du si at du forstår svensk?
Veldig godt Det meste, men noen ord er vanskelig Forstår litt Ingenting
12) I hvilken grad vil du si du forstår dansk?
Veldig godt Det meste, men noen ord er vanskelig Forstår litt Ingenting
13) Er du jente eller gutt?
Jente Gutt
Bilde: Illustrasjonsfoto.
torsdag 28. januar 2010
Korleis sette i gang nordisk samarbeid i skolen?
Skrive av Connie Isabell Kristiansen
For nokre tiår sia var det meir vanleg at ein sette seg i bilen med campingvogna festa bak og reiste på bilferie i Norden. Slik fekk ein sjå korleis folk i nabolanda levde. Ein opplevde mykje nytt og skaffa seg nordiske venner. Å ta turen til naboen er ikkje like attraktivt som før. I dag er det for mange meir eksotisk og spanande å sette seg på charterfly til det vidgjetne Syden, der ein koser seg med paraplydrinkar og sym med delfinar. Ei undersøking frå 2005 viser at nordisk nabospråkforståing har veikna meir blant ungdommar enn i den eldre generasjonen(Torp 2004). Skoleungdom i dag kan oppleve det som utdatert å halde fram med samarbeid med våre naboar i Norden, og ein kan spørje seg: Korleis skape interesse for nordisk samarbeid i skolen?
Nabospråkforståing
Skandinavia er eit geografisk avgrensa område med felles kulturarv og samarbeidshistorie. Dei som snakkar eit skandinavisk språk skal kunne kommunisere med kvarandre på sitt eige morsmål, noko ein kan kalle for nabospråkkommunikasjon. Litt tilpassing av ordval og språkbruk er oftast det som skal til for å forstå kvarandre. Ei omfattande undersøking kalla for ”Håller språket i hop i Norden?” utført i 2005, viser at nordmenn skårar høgast på skandinavisk nabospråkforståing(Torp 2004). Ho slår fast at danskar og svenskar har ei veikt nabospråkforståing i høve til korleis det var for 30 år sia. Nordmenn forstår framleis naboane våre like godt. Kvifor er det slik og korleis kan vi ivareta denne forståinga?
Nordisk språksamarbeid har både røter og føter. Røter fordi dei har samarbeidet gjennom fleire tiår. Føter fordi samarbeidet er i dynamisk utvikling heile tida. Reint biletleg sett kan ein seie at vi stadig plantar nye frø som etter kvart kan gro til store tre med sterke røter. Det har vore eit breitt politisk samarbeid med årlege språkmøta på tvers av landegrensene sia 1954.
Ekspertgruppa Nordens Sprogråd (ENS) er den politiske samarbeidsleiaren innafor nordisk samarbeid. Rådet har i hovudsak i oppgåve å arbeide for best mulig vedlikehald av vår felles kulturarv og våre språk. Helsingforsavtalen er ein samarbeidsavtale mellom dei nordiske landa. Avtalen går ut på at dei nordiske regjeringane skal legge til rette for at undervisninga i skolane skal omfatte undervisning som inneheld nordisk språk, kultur og samfunnsforhold. Dei har òg som mål at alle skandinavane skal kunne kommunisere med kvarandre, hovudsakleg på eit skandinavisk språk(Regjeringen 2009). Dette kan vi sjå utrykk for i dei norske, svenske og danske læreplanane. Dei inneheld konkrete mål som skal vere med på å gi ei funksjonell nabospråkopplæring i morsmålfaget. Dette er i tråd med Helsingforsavtalen, som peikar på verdien med nabospråkundervisning i skolen.
Kva er det som gjer at vi forstår naboane våre så godt?
Nordmenn har eit godt grunnlag for å forstå sine næraste naboar. Ei av årsakene til det er vår lange union med Danmark, der nordmenn vart påtvinga til å ta i bruk det danske skriftspråk. Likskapen med oss og svenskane er nok mykje på grunn av den geografiske nærleiken. Noreg er eit land med store dialektvariasjonar og har to likestilte skriftspråk. Nynorsk, som er tufta på norske dialektar, er likt svensk, medan bokmål er likt dansk. Ein kan med enkle ord seie at talespråket vårt er likt det svenske, og ordtilfanget vårt er likt det danske(Torp 2004:70).
Nordisk språkforståing opnar for samarbeid med i underkant av 20 millionar menneske som nokolunde forstår deg og ditt særeige språk. I tillegg til 4,8 millionar nordmenn har vi nærmare 15 millionar menneska ein kan dele til dømes litteratur, kultur og idrett med. Skolen har altså ein viktig jobb; han skal gjere elevane medvitne om rolla deira i nordisk samarbeid. For å få til dette må læraren gi dei innblikk i nytteverdien av det nordiske samarbeidet. Dette kan bli gjennomført ved å eksponere elevane for likskap mellom naboane i Norden. Ein kan til dømes ta utgangspunkt i nordiske soger og eventyr, moderne litteratur og aktuelle nordiske filmar og tv-program.
Nabospråk i skolen
Det skal ikkje leggast opp til ei systematisk språkopplæring av nabospråka i skolen. Opplæringa skal i hovudsak ligge på eit funksjonelt nivå. Det vil seie at elevane skal forstå og gjere seg forstått av sine svenske og danske naboar. Ein finn det konkretisert i LK06 sin læreplan for norsk der det står: ”Elevane skal forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale(LK06:47)”. Dette er eit mål for elevane på 8. til 10. årssteg, og seier noko om kva slags rolle skolen har med tanke på nabospråkforståing. Den svenske og danske læreplan inneheld liknande mål, og skaper grunnlaget for eit funksjonelt skolesamarbeid.
Skolen kan førebu funksjonelt bruk av nabospråkforståing ved å skaffe seg ein nordisk venneklasse. Eit slik samarbeid finn ein oftast mellom skandinaviske skolar. Ei årsak til det er at elevane kan bruke sitt eiga morsmål som lingua franca i kommunikasjon med kvarandre i Skandinavia. Det vil seie at dei ikkje treng å bruke eit anna språk enn morsmålet sitt for å gjere seg forstått hos mottakaren. Brevveksling er eit nordisk samarbeid som kan seiast å vere den vanlegaste metoden i skolen som skal utvikle nabospråkforståing. Elevane får her utdelt kvar sin personlege venn, ofte ein som har liknande interesser og er av same kjønn. Men er det ikkje på tide med ei oppgradering av dette vennskapssamhaldet?
Blogg i eit nordisk samarbeid
Ei av dei grunnleggande ferdigheitene i skolen i dag er å kunne bruke digitale verktøy. Dette opnar opp for ein ny læringsarena. Ein kan for eksempel opprette bloggsider som eit ledd i å tilnærme seg LK06 sine mål. Det heile dreier seg om å tilpasse undervisninga i takt med samfunnet og bruke dei media og kommunikasjonsmidla vi har tilgang til. Typisk brevveksling mellom klassar i Norden kan utviklast til eit nyskapande prosjekt som bidrar til å auke forståinga mellom oss og naboane. Mitt forslag er da; kva med å utvikle eit bloggnettverk mellom nordiske klassar, der dei på denne måten lærer seg å forstå og bli forstått på eit funksjonelt nivå av sine naboar?
Blogg kan karakteriserast som ein samansatt tekst med ein eller fleire skribentar. Bakgrunnen for ordet blogg, er at det er ei forkorting av ordet weblogg, derav ordet blogg. Det er ei nettside som stadig blir oppdatert, der den siste skrivne teksten alltid ligg øvst på sida. Inne på bloggen kan ein kommentere teksten og gje tilbakemeldingar til forfattaren. Ved å ta i bruk blogg i skolen, opnar ein opp for ein ny ”sjanger” som er aktuell i samtida(Iversen 2009).
Eit bloggnetverk kan vere eit nettverk der ein finn linkar til kvarandre sin blogg, klasselogg eller eventuelt ei indeksside for alle bloggane. Elevane kan samarbeide over lengre tid og internalisere kunnskap og forståing om seg sjølve og nabospråka. Dette kan gjøre elevane bevisst på deira rolle i språket, fordi dei må reflektere og vurdere korleis dei skal ordleggje seg for å bli forstått. Samtidig får dei god øving i å lese svenske og danske tekstar. Dette vil med andre ord gi elevane eit metaperspektiv på nordisk språk og nabospråkforståing. Eit slikt samarbeid kan gje elevane eit nyansert bilde av Norden og si eiga rolle i dette fellesskapen.
Å leggje opp eit nettverk med bloggar der ein ikkje treng å avgrense seg til berre ein klasse, kan skape eit fruktbart nordisk samarbeid. Viss det er elevar eller føresette til elever med lite interesse i å offentleggjere barna til heile verda, kan eit slik nettverk også lagast internt. Det vil seie at ein kan bestemme kven som skal få tilgang til disse bloggane. Visst ein elev ikkje vil at utanforståande skal sjå deira blogg, kan den på teknologisk vis ”gjerast usynleg” for andre enn nettverket hans, mens dei andre bloggane ligg ute på Internett.
Kvifor bruke blogg i skolen?
Det positive med eit slikt bloggnettverk er at det kan vere til inspirasjon og læring for eit utal barn og unge som ikkje gjennomfører noko liknande sjølv. I tillegg er det ein elevaktiv arbeidsform, som i mange samanhengar kan inspirere og engasjere elevar og lærarar. Ved å produsere tekstar saman og individuelt som andre kan lese, gjer at ein blir meir kjent med seg sjølve og kvarandre. Ei slik openheit skapar kjennskap til kvarandre og vår eigen identitet, og dermed kan den vere med på å oppnå fleire av LK06 sine mål for opplæring. Til dømes får elevane trena seg i å lese og produsere samansette tekstar, samtidig som dei får mengdetrening i skriving.
Å arbeide med tekstar på ulike språk kan utvikle ein metaspråkleg kompetanse. Ei årsak til det er at ein må tilpasse seg konteksten til tekstane. Læraren har ei viktig rolle i dette samarbeidet. Blant anna er det viktig at han bidrar til eit skapande miljø, der elevane får armslag til tekstproduksjon. Bloggane kan utviklast individuelt, gruppevis eller ein kan ha klasseblogg der elevane skriv innlegg fortløpande. Det er mykje læraren må avklare før eit slik samarbeid skal gå i gang. Til dømes må han bevisstgjere elevane om nettvett. Det er viktig at læraren tar rolla som inspirator, og ikkje diktator! Ein ide kan vere at læraren også lagar seg ei bloggside, som eit ledd i læring og som føregangsmodell for elevane. Lærarane bør samarbeide med kvarandre internt og bli samde om felles mål for bloggnettverket. Gjennom blogg utvekslar ein idear og kunnskap med mange. Det blir ein fruktbar og mangfaldig fellesskap, der elevane får utfalde seg kreativt i ein meiningsfylt samanheng. Eit nordisk bloggnettverk kan med andre ord skape interesse for nordisk samarbeid i skolen.
Litteraturliste
[LK06] Utdannings- og forskningsdepartementet (2006). Kunnskapsløftet: Læreplaner for gjennomgående fag i grunnskole og videregående opplæring. Oslo, Utdanningsdirektoratet.
Regjeringen (2008). Språk bygger broer. St. meld. nr. 23 (2007-2008). Oslo, Kunnskapsdepartementet. Hentet 4.desember 2009 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-23-2007-2008-/7/3.html?id=512510
Torp, Arne (2004). Nordiske språk i fortid og nåtid. I Sletten, Iben Stampe (red.) Nordens språk med røtter og føtter. København, Nordisk ministerråd.Tilgjengelig fra:http://old.norden.org/nordenssprak/
http://www.nordisk-sprakrad.no/ 4 desember 2009.
Iversen, Harald Morten 2009 : https://www.itslearning.com/Main.aspx?CourseID=7913
Skrive av Connie Isabell KristiansenFor nokre tiår sia var det meir vanleg at ein sette seg i bilen med campingvogna festa bak og reiste på bilferie i Norden. Slik fekk ein sjå korleis folk i nabolanda levde. Ein opplevde mykje nytt og skaffa seg nordiske venner. Å ta turen til naboen er ikkje like attraktivt som før. I dag er det for mange meir eksotisk og spanande å sette seg på charterfly til det vidgjetne Syden, der ein koser seg med paraplydrinkar og sym med delfinar. Ei undersøking frå 2005 viser at nordisk nabospråkforståing har veikna meir blant ungdommar enn i den eldre generasjonen(Torp 2004). Skoleungdom i dag kan oppleve det som utdatert å halde fram med samarbeid med våre naboar i Norden, og ein kan spørje seg: Korleis skape interesse for nordisk samarbeid i skolen?
Nabospråkforståing
Skandinavia er eit geografisk avgrensa område med felles kulturarv og samarbeidshistorie. Dei som snakkar eit skandinavisk språk skal kunne kommunisere med kvarandre på sitt eige morsmål, noko ein kan kalle for nabospråkkommunikasjon. Litt tilpassing av ordval og språkbruk er oftast det som skal til for å forstå kvarandre. Ei omfattande undersøking kalla for ”Håller språket i hop i Norden?” utført i 2005, viser at nordmenn skårar høgast på skandinavisk nabospråkforståing(Torp 2004). Ho slår fast at danskar og svenskar har ei veikt nabospråkforståing i høve til korleis det var for 30 år sia. Nordmenn forstår framleis naboane våre like godt. Kvifor er det slik og korleis kan vi ivareta denne forståinga?
Nordisk språksamarbeid har både røter og føter. Røter fordi dei har samarbeidet gjennom fleire tiår. Føter fordi samarbeidet er i dynamisk utvikling heile tida. Reint biletleg sett kan ein seie at vi stadig plantar nye frø som etter kvart kan gro til store tre med sterke røter. Det har vore eit breitt politisk samarbeid med årlege språkmøta på tvers av landegrensene sia 1954.
Ekspertgruppa Nordens Sprogråd (ENS) er den politiske samarbeidsleiaren innafor nordisk samarbeid. Rådet har i hovudsak i oppgåve å arbeide for best mulig vedlikehald av vår felles kulturarv og våre språk. Helsingforsavtalen er ein samarbeidsavtale mellom dei nordiske landa. Avtalen går ut på at dei nordiske regjeringane skal legge til rette for at undervisninga i skolane skal omfatte undervisning som inneheld nordisk språk, kultur og samfunnsforhold. Dei har òg som mål at alle skandinavane skal kunne kommunisere med kvarandre, hovudsakleg på eit skandinavisk språk(Regjeringen 2009). Dette kan vi sjå utrykk for i dei norske, svenske og danske læreplanane. Dei inneheld konkrete mål som skal vere med på å gi ei funksjonell nabospråkopplæring i morsmålfaget. Dette er i tråd med Helsingforsavtalen, som peikar på verdien med nabospråkundervisning i skolen.
Kva er det som gjer at vi forstår naboane våre så godt?
Nordmenn har eit godt grunnlag for å forstå sine næraste naboar. Ei av årsakene til det er vår lange union med Danmark, der nordmenn vart påtvinga til å ta i bruk det danske skriftspråk. Likskapen med oss og svenskane er nok mykje på grunn av den geografiske nærleiken. Noreg er eit land med store dialektvariasjonar og har to likestilte skriftspråk. Nynorsk, som er tufta på norske dialektar, er likt svensk, medan bokmål er likt dansk. Ein kan med enkle ord seie at talespråket vårt er likt det svenske, og ordtilfanget vårt er likt det danske(Torp 2004:70).
Nordisk språkforståing opnar for samarbeid med i underkant av 20 millionar menneske som nokolunde forstår deg og ditt særeige språk. I tillegg til 4,8 millionar nordmenn har vi nærmare 15 millionar menneska ein kan dele til dømes litteratur, kultur og idrett med. Skolen har altså ein viktig jobb; han skal gjere elevane medvitne om rolla deira i nordisk samarbeid. For å få til dette må læraren gi dei innblikk i nytteverdien av det nordiske samarbeidet. Dette kan bli gjennomført ved å eksponere elevane for likskap mellom naboane i Norden. Ein kan til dømes ta utgangspunkt i nordiske soger og eventyr, moderne litteratur og aktuelle nordiske filmar og tv-program.
Nabospråk i skolen
Det skal ikkje leggast opp til ei systematisk språkopplæring av nabospråka i skolen. Opplæringa skal i hovudsak ligge på eit funksjonelt nivå. Det vil seie at elevane skal forstå og gjere seg forstått av sine svenske og danske naboar. Ein finn det konkretisert i LK06 sin læreplan for norsk der det står: ”Elevane skal forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale(LK06:47)”. Dette er eit mål for elevane på 8. til 10. årssteg, og seier noko om kva slags rolle skolen har med tanke på nabospråkforståing. Den svenske og danske læreplan inneheld liknande mål, og skaper grunnlaget for eit funksjonelt skolesamarbeid.
Skolen kan førebu funksjonelt bruk av nabospråkforståing ved å skaffe seg ein nordisk venneklasse. Eit slik samarbeid finn ein oftast mellom skandinaviske skolar. Ei årsak til det er at elevane kan bruke sitt eiga morsmål som lingua franca i kommunikasjon med kvarandre i Skandinavia. Det vil seie at dei ikkje treng å bruke eit anna språk enn morsmålet sitt for å gjere seg forstått hos mottakaren. Brevveksling er eit nordisk samarbeid som kan seiast å vere den vanlegaste metoden i skolen som skal utvikle nabospråkforståing. Elevane får her utdelt kvar sin personlege venn, ofte ein som har liknande interesser og er av same kjønn. Men er det ikkje på tide med ei oppgradering av dette vennskapssamhaldet?
Blogg i eit nordisk samarbeid
Ei av dei grunnleggande ferdigheitene i skolen i dag er å kunne bruke digitale verktøy. Dette opnar opp for ein ny læringsarena. Ein kan for eksempel opprette bloggsider som eit ledd i å tilnærme seg LK06 sine mål. Det heile dreier seg om å tilpasse undervisninga i takt med samfunnet og bruke dei media og kommunikasjonsmidla vi har tilgang til. Typisk brevveksling mellom klassar i Norden kan utviklast til eit nyskapande prosjekt som bidrar til å auke forståinga mellom oss og naboane. Mitt forslag er da; kva med å utvikle eit bloggnettverk mellom nordiske klassar, der dei på denne måten lærer seg å forstå og bli forstått på eit funksjonelt nivå av sine naboar?
Blogg kan karakteriserast som ein samansatt tekst med ein eller fleire skribentar. Bakgrunnen for ordet blogg, er at det er ei forkorting av ordet weblogg, derav ordet blogg. Det er ei nettside som stadig blir oppdatert, der den siste skrivne teksten alltid ligg øvst på sida. Inne på bloggen kan ein kommentere teksten og gje tilbakemeldingar til forfattaren. Ved å ta i bruk blogg i skolen, opnar ein opp for ein ny ”sjanger” som er aktuell i samtida(Iversen 2009).
Eit bloggnetverk kan vere eit nettverk der ein finn linkar til kvarandre sin blogg, klasselogg eller eventuelt ei indeksside for alle bloggane. Elevane kan samarbeide over lengre tid og internalisere kunnskap og forståing om seg sjølve og nabospråka. Dette kan gjøre elevane bevisst på deira rolle i språket, fordi dei må reflektere og vurdere korleis dei skal ordleggje seg for å bli forstått. Samtidig får dei god øving i å lese svenske og danske tekstar. Dette vil med andre ord gi elevane eit metaperspektiv på nordisk språk og nabospråkforståing. Eit slikt samarbeid kan gje elevane eit nyansert bilde av Norden og si eiga rolle i dette fellesskapen.
Å leggje opp eit nettverk med bloggar der ein ikkje treng å avgrense seg til berre ein klasse, kan skape eit fruktbart nordisk samarbeid. Viss det er elevar eller føresette til elever med lite interesse i å offentleggjere barna til heile verda, kan eit slik nettverk også lagast internt. Det vil seie at ein kan bestemme kven som skal få tilgang til disse bloggane. Visst ein elev ikkje vil at utanforståande skal sjå deira blogg, kan den på teknologisk vis ”gjerast usynleg” for andre enn nettverket hans, mens dei andre bloggane ligg ute på Internett.
Kvifor bruke blogg i skolen?
Det positive med eit slikt bloggnettverk er at det kan vere til inspirasjon og læring for eit utal barn og unge som ikkje gjennomfører noko liknande sjølv. I tillegg er det ein elevaktiv arbeidsform, som i mange samanhengar kan inspirere og engasjere elevar og lærarar. Ved å produsere tekstar saman og individuelt som andre kan lese, gjer at ein blir meir kjent med seg sjølve og kvarandre. Ei slik openheit skapar kjennskap til kvarandre og vår eigen identitet, og dermed kan den vere med på å oppnå fleire av LK06 sine mål for opplæring. Til dømes får elevane trena seg i å lese og produsere samansette tekstar, samtidig som dei får mengdetrening i skriving.
Å arbeide med tekstar på ulike språk kan utvikle ein metaspråkleg kompetanse. Ei årsak til det er at ein må tilpasse seg konteksten til tekstane. Læraren har ei viktig rolle i dette samarbeidet. Blant anna er det viktig at han bidrar til eit skapande miljø, der elevane får armslag til tekstproduksjon. Bloggane kan utviklast individuelt, gruppevis eller ein kan ha klasseblogg der elevane skriv innlegg fortløpande. Det er mykje læraren må avklare før eit slik samarbeid skal gå i gang. Til dømes må han bevisstgjere elevane om nettvett. Det er viktig at læraren tar rolla som inspirator, og ikkje diktator! Ein ide kan vere at læraren også lagar seg ei bloggside, som eit ledd i læring og som føregangsmodell for elevane. Lærarane bør samarbeide med kvarandre internt og bli samde om felles mål for bloggnettverket. Gjennom blogg utvekslar ein idear og kunnskap med mange. Det blir ein fruktbar og mangfaldig fellesskap, der elevane får utfalde seg kreativt i ein meiningsfylt samanheng. Eit nordisk bloggnettverk kan med andre ord skape interesse for nordisk samarbeid i skolen.
Litteraturliste
[LK06] Utdannings- og forskningsdepartementet (2006). Kunnskapsløftet: Læreplaner for gjennomgående fag i grunnskole og videregående opplæring. Oslo, Utdanningsdirektoratet.
Regjeringen (2008). Språk bygger broer. St. meld. nr. 23 (2007-2008). Oslo, Kunnskapsdepartementet. Hentet 4.desember 2009 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-23-2007-2008-/7/3.html?id=512510
Torp, Arne (2004). Nordiske språk i fortid og nåtid. I Sletten, Iben Stampe (red.) Nordens språk med røtter og føtter. København, Nordisk ministerråd.Tilgjengelig fra:http://old.norden.org/nordenssprak/
http://www.nordisk-sprakrad.no/ 4 desember 2009.
Iversen, Harald Morten 2009 : https://www.itslearning.com/Main.aspx?CourseID=7913
Da var jeg igang!
Denne bloggen tar utgangspunkt i en Bachelor jeg
skal skrive iløpet av våren 2010. Bacheloren dreier seg om hvordan en kan legge opp nordisk språksamarbeid i skolen. Problemstillingen vil være:
Hvordan bruke blogg i skolen for å fremme nordisk samarbeid?
Jeg er enda kun på skissestadiet, men vil fortløpende oppdatere bloggen etterhvert når jeg kommer igang med selve teksten.
Her vil jeg legge inn linker til aktuell teori og tanker rundt utformingen av fagteksten jeg skal skrive. Jeg vil også legge ut teksten fortløpende, slik at det er mulig å kommentere og vurdere den underveis.
I løpet av noen dager skal jeg også legge inn en tidsplan som jeg skal følge så godt jeg kan, slik at jeg kommer i mål tidsnok før innleveringsfristene.
Ser faktisk frem til å blogge mer! Tror dette blir både lærerikt og spennende, og gleder meg til jeg sitter her foran dataen og laster inn den ferdiger Bacheloroppgaven 12. mai 2010 :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
